Vi står alle midt i en pandemisk krise forårsaket av covid-19 viruset, og vi husker fortsatt e-coli utbruddet på Askøy i fjor. Smitterisiko angår oss alle mer enn vi liker nå om dagen. Uten sammenligning for øvrig, trekk pusten (med minst en meters avstand fra sidemann) og fokuser på legionellasikring.
Dette er viktig, og kanskje særlig viktig nå med avstengte bygg uten vannforbruk. Uten folk i byggene blir dette også enklere å gjennomføre i praksis. Med et pågående «luftangrep» som krever stort fokus, må vi ikke glemme et trygt og sikkert legionellafritt forbruksvann. Enwa vil her gi deg en kortfattet oppskrift på hvordan du kan ta tak i legionellasikring på ditt bygg.
Maria Råken i Kompa sier noe essensielt her i en artikkel publisert 06.02.20 på nemitek.no: «Det er resultatet av risikovurderingen som avgjør hvilke rutiner og produkter som er nødvendige og hensiktsmessige, ikke omvendt.» Også andre har tatt til orde for en helhetlig tenkning rundt legionellasikring.
Enwas kortversjon på hvordan vi jobber med legionellasikring baserer seg på FHIs legionellaveileder 123, og er delt inn i 3 trinn:
1) Risikovurdering – Før valg av legionellasikringsanlegg/metode skal det utføres en risikovurdering. Denne kan utføres av leverandør med kompetanse på dette feltet eller av drifter selv. Bruk litt tid på kapittel 4 i legionellaveilederen, Vannrapport 123 fra FHI og få evt. innspill fra oss i bransjen samt andre som kan noe om dette. Ta gjerne også vannprøver i forbindelse med risikovurderingen. Risikovurderingen oppdateres årlig.
2) Tiltak – Installasjon av legionellasikringsanlegg er kun ett tiltak. Like viktig er å sikre god flow (fjerne blindsoner mm.), holde kaldt vann kaldt (under 20°C) og varmt vann varmt (over 60°C) samt unngå oppbygging av bio-film i rørene.
3) Vannprøver – For å ha en komplett legionellasikring må man kunne dokumentere at ting fungerer som det skal. Dette gjøres ved at man kvartalsvis (anbefalt av FHI) tar vannprøver på 1 liters sterile plastflasker tilsatt thiosulfat og analyserer på legionella dyrkning og kimtall (kimtall er totalt bakterieantall og gir etter vår mening nyttig tilleggsinformasjon). Ta kontakt med samarbeidende laboratorium og få informasjon om prøvetakingsutstyr, gjennomføring av prøvetaking og behandling av vannprøver. Les kapittel 5 i Legionellaveilederen om analyser og prøvetaking.
Det er viktig å presisere at dersom du som drifter har installert et legionellasikringssystem er dette bare en del (ett tiltak) av den totale legionellasikringen. Ved eventuelt tilsyn fra helsemyndigheter, vil man måtte dokumentere de 3 punktene over. Dersom dette er på plass, har du en komplett legionellasikring.
Så hvilke tiltak skal jeg velge?
Enwa jobber her også etter et 1-2-3 prinsipp der vi deler legionellasikringstiltak inn i tre hovedkategorier:
1) Tilsetning av vannbehandlingskjemikalier-biocider.
2) Kjemikaliefri desinfeksjon, mikrobiologiske barrierer på vanninntak (evt. på tappepunkt)
3) Termisk behandling («hettvannspyling») og klorering av dusjhoder.
Noen viktige momenter å tenke på ved valg av tiltak/løsning:
1) Vannbehandlingskjemikalier (biocider)
- Klordioksid, Sølv/kobber og Hydrogenperoksid dominerer i Norge.
- Fordeler/ulemper finnes i Legionellaveilederen, kap. 6 der de fleste biocider er listet opp.
- Skal være godkjent av Mattilsynet. (se Mattilsynets hjemmeside)
- Godkjenning sier noe om toxisitet/tillatte konsentrasjoner (ikke hvor bra det fungerer). Be leverandør om dokumentasjon på virkningsgrad. Snakk med referanser.
- Bør benyttes når man har en utfordring med legionellaoppblomstring.
- Benyttes også preventivt. Vurder om dette ansees som nødvendig.
- Virker nedstrøms lokalt i rørene.
2) Kjemikaliefri desinfeksjon
- AOP (Advanced Oxidation Process) og Anodisk oksidasjon (kan også produsere hypokloritt) dominerer på det norske markedet.
- Vil fungere som en mikrobiologisk barriere på vanninntak som eliminerer legionella og andre mikrober som f.eks. e-coli, giardia og pseudomonas.
- Begrenset nedstrøms effekt (Fjerner næringstilførsel til bio-film nedstrøms, men virker ikke aktivt nedstrøms som kjemikalietilsetning gjør)
- Miljøvennlig uten tilsetning av kjemikalier/metaller.
- Godt egnet for nybygg og bygg som ikke har et legionellaproblem.
Andre mindre brukte metoder:
- UV og legionellafilter (til f.eks. dusjhoder) skal benyttes så nærme tappepunkt som mulig.
- Ultrafiltrering er en god legionellabarriere, men lite utbredt i Norge.
3) Termisk behandling («hettvannspyling» – 70 grader på alle tappepunkt i min. 5 min.)
- Bør kun benyttes på mindre anlegg med god tilgang på vann over 70 grader.
- Noe tvil rundt virkningsgrad og hvor hyppig det må utføres for å ha god virkning. SINTEF publiserte for en tid tilbake en studie som advarer mot bruk av kun termisk behandling.
- Kan være svært ressurskrevende.
- Kan kald side behandles? By-pass?
Det finnes gode argumenter for og imot alle løsninger. Med en risikovurdering i bunn har du et godt grunnlag for valg av løsning. Med vannprøver over tid kan du dokumentere at dine tiltak fungerer. Søk råd i Legionellaveilederen og hos oss i bransjen. De fleste av oss har gode kunnskaper og leverer kvalitet.
Informasjon og bransjestandard
Mange av artiklene og innleggene på nemitek.no har etter vår mening gode poenger og kommer med presis og kvalitetssikret informasjon både om produkter spesielt og legionellasikring i et bredere perspektiv. Dessverre er en del av innholdet i noen artikler etter vår mening lite balansert og direkte villedende for våre kunder. Innspillene og formuleringer bærer større preg av at man ønsker å rakke ned på konkurrenter snarere enn å informere om egne produkter spesielt, og legionellasikring generelt. Vi er også i noen tilfeller kritisk til Nemiteks vinkling i noen av disse sakene. Vi kunne ønske oss et mer informativt og faktabasert kvalitetssikret innhold.
Det blir tatt til orde for at bransjen skal gå sammen om en felles «standard». Enwa mener en bransjenorm for risikovurdering er en raskere vei til målet. Denne bør basere seg på legionellaveilederen fra FHI samt oppdatert relevant informasjon. Om det benyttes en felles mal, vil spørsmålsstillinger som favoriserer ulike typer utstyr bli vurdert. Dermed unngår man at denne vinkles inn mot bestemte løsninger, og at den gir kunden et best mulig beslutningsgrunnlag for valg av type løsning. Da unngår vi «bukken og havresekken» som det gjerne blir når vi som leverandører av utstyr også står fullt og helt for risikovurderingen.
Det kan være mange parter og meninger som er involvert i valg av type legionellasikring på et bygg. Det er viktig med økt kunnskap blant konsulenter som beskriver anlegg, driftere/eiere av bygg, installatører, samt at vi i leverandørbransjen er balansert og informativ om våre produkter. Hva får du som kunde, og hva får du ikke? Det blir da opp til kunden å bestemme hvilke argumenter som taler for eller imot den valgte løsningen.
Trygt drikkevann
I forbindelse med at Enwa leverer anlegg som desinfiserer vannet inn på bygg får vi ofte spørsmål om andre vannbårne patogene mikrober. Vi husker e-coli utbruddet på Askøy i fjor, giardia utbruddet i Bergen i 2004 og lignende tilfeller som dukker opp fra tid til annen. De fleste vannverk leverer trygt drikkevann ut og har gode rutiner for oppfølging av dette. Problemet kan i mange tilfeller være ledningsnettet som er i dårlig stand, gammelt og utdatert. Kontaminering av drikkevannet kan skje underveis. Enwa h2oTitanium AOP oksiderer mikrober som kommer med tappevannet. Oksidasjonspotensialet til OH-radikalene som produseres i reaktoren er på 2,80 eV. Det er kun fluor som er en kraftigere oksidant enn OH-radikaler. Anlegget har dermed evne til å bryte ned de aller fleste mikrober som kommer med tappevannet.